Hva er makula?
Netthinnen er et tynt lag av nerveceller som bekler øyeeplets innside som en tapet.
Sentralt i netthinnen ligger makula, hvor skarpsynet er. På norsk kalles området «den
gule flekk». Når man skal lese, kjøre bil eller gjøre andre ting som krever godt syn
bruker man skarpsynet. Her ligger millioner av nerveceller som forvandler lys til
elektriske signaler som blir sendt videre til hjernen
Makuladegenerasjon er en netthinnesykdom som kan ødelegge skarpsynet og er en hyppig årsak til synsnedsettelse hos folk over 50 år.
Fordi sykdommen kun rammer sentralsynet og ikke det perifere syn, blir man ikke helt blind. Derimot kan man få problemer med bilkjøring, lesing eller andre daglige
aktiviteter, noe som kan redusere livskvaliteten kraftig.
AMD rammer ca. 1000 nordmenn hvert år. Det starter med sløret og forvrengt syn i midten av synsfeltet, og kan utvikle seg til en stor, blind flekk.
Makuladegenerasjon finnes i to former:
«Tørr» makuladegenerasjon
85% av alle med makuladegenerasjon har denne typen. Forskerne har ennå ikke klart å finne årsaken til makuladegenerasjon, men studier har vist at sanseceller i makula ødelegges og gir påfølgende redusert skarpsyn.
«Våt» makuladegenerasjon
Til tross for at kun 15% har denne typen, så skyldes 90% av sterkt nedsatt syn pga makuladegenerasjon, denne formen. Når den tørre typen utvikler seg så kan det føre til at nye blodkar dannes under netthinnen. Disse karene er skjøre og lekker ofte blod og væske under makula. Det fører raskt til skade i netthinnen og dårligere skarpsyn, ofte i løpet av kort tid.
Hverken tørr eller våt makuladegenerasjon er smertefull. Pasienter med utpreget tørr makuladegenerasjon opplever vanligvis litt tåkesyn, de trenger mer lys for lesing og håndarbeid, og kan etter hvert få problemer med å kjenne igjen ansikter.
Når sykdommen utvikler seg, kommer det et grått felt i skarpsynet. Denne grå flekken kommer fordi sanseceller i makula eller skarpsynet har sluttet å fungere. Flekken kan øke i størrelse over tid og påvirke en større del av sentralsynet. Folk med tørr makuladegenerasjon i ett øye merker ofte lite til sykdommen. De kan lese, skrive, kjøre bil og blir ofte ikke oppmerksom på sykdommen før den rammer begge øyne.
Det vanligste symptomet hos pasienter med våt makuladegenerasjon er buete/bølgete linjer (metamorfopsier) i skarpsynet. Dette skylles lekkasje under makula fra nydannede blodkar. Dette løfter netthinnen fra underlaget bak i øyet og forvrenger
bildet. Andre opplever kun redusert syn uten bølgete linjer. Det som skiller våt makuladegenerasjon fra tørr er at forandringene og synsreduksjonen kan komme svært raskt.
Hvem er det som får makuladegenerasjon?
Den største risikofaktoren er alder. En ny norsk studie har vist at 34 % av
befolkningen mellom 51 og 60 år har sykdommen. Dette øker til nærmere 60 % i aldersgruppen 81-90 år.
Hvordan kan man vite om man har makuladegenerasjon?
Øyelegen må fastslå om man har makuladegenerasjon eller ikke. Synsnedsettelse kan ha mange årsaker, også hos eldre.
Undersøkelsen innebærer:
– Synsprøve
– Biomikroskopi av bakre segment i øyet. Med hjelp av utvidete pupiller kan øyelegen se makula og se etter tegn til makuladegenerasjon. Å utvide pupillene krever øyedråper. Etterpå er synet litt sløret i noen timer. Ett av de vanligste tegn på makuladegenerasjon er druser i makula. Druser er tegn på tidlig stadium av sykdommen og betyr ikke nødvendigvis at det utvikler seg senskader i form av våt type og synsreduksjon. Men funn av druser betyr at det er økt risiko for slik utvikling og det er behov for oppfølgning av øyelege.
– Amsler-rutenett. Amsler-rutenett brukes ofte ved undersøkelse hos øyelege Dette er et rutenett med et svart punkt sentralt. Ved våt makuladegenerasjon oppleves linjene buete og bølgete og man ser et grått felt rundt det sentrale punktet. Noen av linjene kan også bli borte.
 |
 |
| Amsler-rutenett slik det ser ut for friske personer | Slik kan rutenettet se ut for en person med AMD |